LILLELØRDAG OG UKAS STORE NEDTUR

Nå trodde jeg det var min tur, at det endelig løsnet, men dessverre gikk jeg et skritt frem og ti tilbake. Jeg er så lei motgang og negativitet – det er ikke det jeg vil stå for, men jeg vet at jeg for tiden har vanskelig med å tenke på det positive.

Motgang kan absolutt være en fin og positiv ting, det er noe vi kan lære masse av. Det er bare så kjedelig når det gjentatte ganger finner på å spenne bein på deg, eller meg.

Nå så jeg virkelig fremover, frem mot en ny hverdag og på sikt tilbake til arbeidslivet. Jeg hadde kommet inn på skole som hadde oppstart i dag, det eneste jeg manglet var godkjenning fra NAV – for «dessverre» er jeg innunder dette systemet og klarer meg ikke uten. Det var NAV som hovedsakelig foreslo utdanning for meg, noe jeg satte stor pris på. Men nå har det seg sånn at hos NAV ender du opp med x-antall nye saksbehandlere i løpet av et år, hvor den ene ikke er enig med den andre og ikke tar hensyn til tidligere «lovnader».

Jeg startet tidlig i arbeidslivet og har alltid stått på. Skulle sånn vært foruten det å bli dårlig! Jeg føler virkelig at jeg har kastet bort mange år på dette og møtt mye motstand for å bli frisk. Samtidig i dette hendte jo ulykken til sønnen min som ble påkjørt – det tok nesten et år for han å fungere igjen, jeg sto så og si alene med alt – ingen å støtte meg på. Her er det mye som ikke har kommet frem offentlig og det ønsker jeg heller ikke, men det har vært en enorm belastning både for han og meg.

Tydeligvis er det bedre å bruke ressurser på å melde meg opp til trening med fysioterapeut og gruppesamtaler, enn noe annet. Jeg blir oppriktig oppgitt!

Det er litt godt å få skrevet det av seg. Nå skal jeg fokusere på hva annet godt jeg kan gjøre for meg selv for å få en fin hverdag fremover. Jeg gleder meg til å komme tilbake til hverdagen.

Som Postgirobygget synger:

For hva det er verdt
Jeg tror fremdeles jeg er heldig
Og det som verre er
Jeg har aldri
Aldri vært så lykkelig
Så lykkelig som nå
Så lykkelig
Så lykkelig som nå
Jeg bare vet det ikke ennå

Har du eller noen du kjenner opplevd noe liknende?
Kanskje du sitter igjen med en god erfaring og opplevelse med systemet? Jeg er sikker på at det finnes noen gode historier der ute også.

😊

1 kommentar

  1. Er vel midt oppi en sånn kjip situasjon selv og god erfaring med dette Nav systemet. Hatt nakkesmerter i 6-7 år og det jeg savner er kunnskapen og blitt tatt på alvor. Har vel blitt så forbanna til tider at det ikke egner seg på trykk her, men på en annen side lært enormt mye. Tror du må akseptere hvor du er nå / krysse av det du har hvert gjennom. Husk Nav er der for å hjelpe selv om det ikke virker slik om en skal trekke frem det gode. Lov å heve stemmen å si akkurat hva en mener for er nettopp DEG som skal ha krav på riktig hjelp. Joda som du ser øverst her har jeg kastet bort mange år, men skal en trekke fram det positive og det som holder meg oppe er jeg sikker på svaret ligger der ute. ( Her er igjen det med kunnskap ) Jeg tror din gode opplevelse kommer når du får dyttet inn i hjernen på Nav veileder hva du trenger og står på ditt krav. Til slutt skjønner dem. Lykke til og hvis muskler 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *