Denne helgen har gått så fort!

Jeg føler at jeg har gjort både mye og ingenting i helgen og her er en kort oppsummering.

Chris hadde sykedag hjemme på fredag også. Han har vært mye hjemme etter forrige operasjon – jeg tenkte å skrive litt om det senere.
Legetime ventet denne dagen og det har vært pappahelg, så han var så snill å ta med seg Chris dit for å fjerne sting.

Selv ventet jeg besøk fra IKEA som kom med ny garderobe.
Jeg har hatt ordentlig dårlige oppbevaringsmuligheter og verdens minste gang, så etter litt ommøblering forrige uke fant jeg ut at jeg skulle investere i en skyvedørsgarderobe og utnytte den plassen vi har.

Fredag ettermiddag og kveld ble en kombinasjon av å lage Tikka Masala med nanbrød og å skru opp garderoben.
Multitasking på høyt nivå, hehe.

Jeg liker å gjøre slike ting selv, og fikk litt assistanse av kjæresten i form av løftehjelp når jeg trengte det.
Etter et par timer var garderoben oppe og vi kunne innta en deilig middag.

Oppskrifter finner du forresten her:
Tikka Masala
Nanbrød

På lørdag valgte jeg å ikke sette på noe alarm for første gang denne uken og sov til jeg våknet av meg selv.
Det ble en rolig dag med innredning av garderobe og strikking på to forskjellige genseren.
Jeg er så spent på «Ganni genseren», samtidig som jeg også er ganske spent på denne jeg holder på å lage selv, både oppskrift og mønster. Gleder meg til å vise.

I morgen, tidlig mandag morgen, kommer Chris hjem og jeg gleder meg så masse til å se han igjen!
Det er høstferie til uka og vi har ikke lagt noen konkrete planer annet enn time hos fysioterapauten, men kose oss det skal vi.
Han har et ønske om å prøve paintball, men jeg er litt usikker på om han er klar til det helt enda, men da har han noe å trene seg opp og se frem til.
Noen som forresten vet aldersgrense på paintball og om det er et sted i nærheten de har «drop in» eller liknende så det går an å prøve dette?

Håper alle har hatt en fin helg og takk for at du tittet innom. 🙂

 

HJEMMESTRIKKET GANNI-INSPIRERT GENSER

…in the making.

Mens regnet plasker ute sitter jeg i kroken min og strikker. Det er så deilig og på en måte beroligende å høre på regnet utenfor.
Jeg er ikke helt ferdig med min første og egenkomponerte genser enda. Siste halvdel av siste arm, hals og montering mangler, men jeg klarte bare å ikke å vente med å ta fatt på denne bølgegenseren.
Kjappstrikket tror jeg også at den er. Jeg gleder meg til den er klar.

Har du strikket eller planer om å strikke denne?

HER kan du se den ferdig. 

 

KJOLE SELGES


Dessverre så ble denne kjolen altfor stor for meg.
Kjolen er i størrelse Medium og jeg vil ikke si at den er liten i størrelsen.

Jeg er vant til å gjerne gå opp en eller to størrelser når jeg bestiller fra utlandet, men det hadde ikke vært nødvendig denne gangen. Jeg er vanligvis en XS/S.

Jeg selger kjolen for det jeg ga for den, 100,- (porto kommer evt i tillegg)

 

EN KICKSTART PÅ DAGEN

Jeg har fått helt dilla på denne juicen her.

Den er så god i tillegg til at den har mange gode helsegevinster i seg.

Til et glass trenger du:

  • 1/3 del agurk
  • 1/2 cup vann (118 ml)
  • En skive ingefær (mengde etter smak og behag, for mye kan gi en litt sterk, besk smak)
  • Et dryss gurkemeie
  • En knivsodd kajennepepper
  • Saften av en halv sitron
  • En neve persilleblader

Bland alt sammen med en stavmikser og drikk den som den er.

Agurk er en kalorifattig grønnsak, men den er rik på kostfiber, i tillegg til at den inneholder A, B, C og E vitamin,  kalium, jern, kalsium, fosfor og magnesium.

Det sies også at agurk

  • kan bidra til å holde huden sunn
  • senke blodtrykket
  • har en positiv effekt på fordøyelsen
  • er vanndrivende
  • hjelper kroppen å kvitte seg med avfallsstoffer

Ingefær har et høyt innhold av oljer, vitaminer, mineraler og essensielle aminosyrer. Ingefær er en kilde til kalium og har et høyt innhold kostfiber.

  • bidrar til et normalt blodtrykk
  • godt for fordøyelsen
  • betennelsesdempende

Gurkemeie har anti-inflammatoriske, avgiftene og antioksidantegenskaper som kan brukes til å rense leveren, blodet og andre viktige organer.

  • betennelsesdempende

Kajennepepper har et høyt innhold av capsaicin. Et stoff som både gir smak og inneholder antioksidanter. Det har også anti-inflammatoriske og antibiotiske egenskaper.

  • aktiverer forbrenningen
  • øker fordøyelsen
  • varmende effekt

Sitron har et lavt energi- og fettinnhold og et høyt innhold av vitamin C.

  • styrker immunforsvaret
  • øker opptaket av jern fra andre matvarer
  • gunstig for fordøyelsen
  • rensende effekt
  • rik å antioksidanter

Persille er en plante med gode rensende egenskaper. Persille er en kilde til vitamin C, folat, beta-karoten, kalium og kostfiber. Persille er også en kilde til vitamin E, kalsium og jern.

  • styrker immunforsvaret
  • øker opptaket av jern fra andre matvarer
  • reduserer tretthet og utmattelse
  • godt for hud og syn
  • bidrar til å holde et normalt blodtrykk
  • gunstig for fordøyelsen
  • beskytter celler
  • bidrar til å opprettholde normale knokler og tenner
 

HJEMMELAGET TUNFISKRØRE

Hva med tunfiskrøre på godt grovt brød til frokost eller lunsj?

Du trenger:

  • 1 boks tunfisk
  • 2 ss rødløk
  • 3 ss majones
  • 1.5 ss rømme
  • 1.5 ts sennep
  • 3 ts sitronsaft
  • persille
  • litt purre
  • salt og pepper

Hell vannet av tunfisken, bland all ingrediensene i en bolle og smak til med salt og pepper.

 Alternativt kan man også ha i feks egg, hvitløk, karri, sylteagurk, kapers, etc.

 

SPELTLOMPER DU LAGER SELV

Hei igjen! Jeg har ikke klart å skrive så mye som jeg ønsker.
Sommeren og juli har vært fin så langt, rolig, men fin.

I dag tenker jeg at jeg skal dele oppskrift på lomper du enkelt og greit lager selv.
Hva er vel ikke bedre enn god mat, med få ingredienser som du kontrollerer selv.
Nederst på siden kan du også finne næringsinnhold.

OPPSKRIFT PÅ SPELTLOMPER

Oppskriften gir ca 8-10 lomper, avhengig av hvor store eller små du vil da de.

500 gram potet
1,5 dl speltmel
0,5 ts salt

Kok potet møre med skallet på og avkjøl de.
Skrell potetene og mos de sammen med salt. Tilsett deretter melet.
Hold gjerne tilbake litt av melet og tilpass deigen underveis. Deigen skal ikke være tørr.

Rull deigen til en pølse og del opp i jevnt store emner.
Jeg brukte vekt selv og veide meg frem til emner på ca 58 gram per stk.

Ha litt mel på arbeidsbenken og kjevle ut tynne, runde leiver.
Disse stekes i tørr stekepanne på middels varme.
Legg de ferdige lompene inni et rent kjøkkenhåndkle.

Lompene kan fint lages med annet type mel om ønskelig.

Smør lompene med ditt favorittpålegg, lag pizza, taco/enchiladas, toast i vaffeljern, lomperuller, etc.
Det er kun fantasien som setter grenser.

NÆRINGSVERDI PER STK
Protein: 2,2 gram
Fett: 0,2 gram
Karbohydrat: 13,5 gram
Fiber: 1,2 gram
Sukker: 0,1 gram
Natrium: 22,2 mg
Kalium: 0 mg
A-vitamin: 0 %
C-vitamin: 10%
Kalsium: 0 %
Jern: 0 %
Kalorier: 68 kcal

 

Når kroppen sier stopp… DEL 1

Det har blitt noen mindre positive innlegg på rams nå, men det snur, jeg lover.

Men dessverre er ikke alle dagene fylt av glansbilder og solskinn og det hender seg fortsatt at det kommer slike dager som gårsdagen i ny og ne, og det er så frustrerende!

Det eneste jeg ønsker er å fungere 100%.
Og da mener jeg å fungere hjemme, fungere på jobb, fungere på fritiden. Slike ting noen kanskje tar litt for gitt eller ikke tenker over i hverdagen.
Det å bli lei, sliten og å føle på motgang er nok vanlig uansett.
Jeg er tilhenger av utfordringer og motgang, men når kroppen i tillegg jobber i mot føles det iallfall for meg som litt ekstra frustrasjon.

I går fikk jeg en slik kule igjen. Fantomsmerter i galleblæra som jeg ikke lengre har og magesmerter ut i fra en egen verden.
Legen har muntlig gitt meg diagnosen IBS, også snakket om ME, men uten å ta det noe videre. Så det føles litt som at jeg sitter litt mellom barken og veden.
IBS er så enkelt å si da de ikke finner ut noe annet.

Det har en stund nå bare gått bedre og bedre, og det har føltes mer stabilt. Jeg er et stort skritt nærmere hverdagen igjen.
Forrige uke hadde jeg en super uke treningsmessig. 5 dager med intervaller og en dag med styrke.
Det skal legges til at øktene gjerne ikke er lengre enn 30 minutter.

Det er noen år siden jeg ble sykmeldt nå.
Det føltes og føles fortsatt litt som et nederlag. Jeg vil ikke være «den personen».
En sånn person få forstår og en sånn person som står alene uten mye støtte fra omverden.
Da jeg ble sykmeldt forsto jeg ikke hva det gikk av meg. Jeg kjenner at det fortsatt er vanskelig å snakke eller å skrive om det, men jeg skal bruke de neste dagene på å notere ned alt. Få det skrevet ned, få det ut og å se fremover og videre.

Nå skal jeg ta meg en tur i skogen med lydbok på øret før Chris kommer hjem fra skolen. Han har kort dag i dag.
Forresten etter at han kom hjem fra skolen på mandag kunne han stolt vise frem at han prøvde å belaste beinet med å gå litt på det, men krykkene vel og merke. Jeg er så lettet og stolt. Nå er han snart på begge beina igjen.

 

BARN SOM STJELER

Sønnen min har vært så uheldig å ha blitt frastjålet alle tre sparkesyklene han har hatt.
Det er faktisk ordentlig kjipt, han har blitt like lei seg hver gang og det er heller liten tvil om at det er andre barn som har gjort dette.

Den første sparkesykkelen ble han frastjålet på skolen. De to andre ble stjålet rett utenfor utgangsdøra vår hjemme på dagtid og jeg har inntrykk av at det er barn på vei hjem fra skolen som har latt seg friste med litt ekstra lange fingre.

Det er kanskje «bare en sparkesykkel», men jeg kan ikke slenge meg rundt å kjøpe ny hver eneste gang noen finner ut at den har de lyst på.
Jeg syns det er ordentlig dårlig gjort. Skal det være så enkelt og greit å ta andre side ting og eiendom?

Det som også får meg til å tenke er hvorfor reagerer ikke foreldrene?
Hadde min sønn kommet hjem med noe som ikke tilhørte han og som attpåtil var merket både med navn og telefonnummer så hadde jeg stilt spørsmål.
Og dersom det hadde vist seg at han hadde vært uærlig hadde jeg sørget for at gjenstanden hadde kommet tilbake til rett eier med en unnskyldning på kjøpet.

Sparkesykkel er bare et eksempel på hva enkelte barn går og stjeler da det er noe vi gjentatte ganger har opplevd.
Jeg har fått med meg at barn også sjeler for å gjøre hærverk eller ødelegge ting.
Er det bare uskyldig moro og rampestreker?
Er dette noe som blir mer og mer utbredt?
Er det flere enn oss som gjentatte ganger har opplevd å bli frastjålet ting, eller opplevd at barnet/barna har kommet hjem med noe som ikke tilhører de? Og hva gjør evt dere voksne, foreldre eller foresatte med saken?
Er det greit å bare la det gå?


 

Hei, jeg er her med sønnen din… Han er blitt påkjørt!

I morgen har det allerede gått to måneder siden Chris ble påkjørt.
To måneder siden den hittil verste telefonen jeg har fått.

Dagen startet som normalt, med frokost og vanlige rutiner før jeg vinker han syklende avsted på vei til skolen.
Det har såvidt gått 5 minutter før det ringer fra et ukjent nummer. Jeg kjente det i magen med en gang at det var noe som ikke stemte. Jeg var opptatt på badet, men ringer tilbake sekunder senere.
«Hei, det er L**» svarer det i andre enden, men ikke noe mer. Jeg venter litt, prøver å få kontakt flere ganger.
Jeg legger etterhvert på for å prøve å ringe opp igjen på nytt. Denne gangen blir telefonen tatt, men ingen svarer, ingen lyd overhode.
Jeg kjenner at jeg blir enda mer stressa, legger på og ringer Chris sin telefon. I ettertid husker jeg ikke en gang at jeg har ringt han før jeg så det på anropslista. Han svarer, som ganske vanlig, ikke, men samtidig ringer dette ukjente nummeret meg igjen og jeg får bekreftet: «Hei, jeg er her med sønnen din. Han har blitt påkjørt. Det går bra, men de tror beinet er brukket.»
Jeg bekrefter at jeg kommer med en gang, legger på og hylgriner litt mens jeg finner jakke, sko, veske og løper avgårde.
Det tar fort et par minutter før jeg er på plass. Synet av å se Chris liggende midt i veien foran bilen som har truffet han var tøft. Beinet er vridd i en unaturlig vinkel, han er stri i blikket og roper på «Mamma». Ambulanse og politi er allerede på plass når jeg kommer. All ære og applaus til de!

Beinet blir lagt i skinne og Chris får masse smertestillende så han blir etterhvert ganske sløv.
Jeg får bli med han i ambulansen inn til Ahus og der blir vi møtt av et kriseteam.
De klipper av han klærne, setter på han nakkekrage og undersøker han fra topp til tå før de tar både CT og røntgen av han.
Jeg får være med han hele veien, og befinner meg vel mer eller mindre i en eller annen boble. Jeg har masse følelser, men de følelsene befinner seg ikke inne i denne bobla.
Fra akuttmottaket blir vi sendt videre til overvåkning før de bestemmer prosessen videre. Chris er rimelig salig av alle smertestillende de fortløpende gir han, og vekker han med jevne mellomrom.
Han begynner etterhvert å irritere seg veldig over denne nakkekragen, men den vil de ikke ta av før de har fått svar på CT’en. Når svaret endelig kommer får Chris tilbud om å ta med kragen hjem som et minne. Da blir han sinna og skjønner ikke hvordan det går an å spørre om det, for det finnes ikke noe godt minne i det. Jeg måtte nesten flire litt av han og reaksjonen hans da.
Det blir konstatert femurfraktur, lårbeinsbrudd, samt mulig brudd i bekkenet, men dette står så pent at de ikke gjør noe.
De vurderer å legge beinet hans i gips før operasjonen da det visstnok ikke er bra å ligge i skinne altfor lenge, men de ombestemmer seg og han blir prioritert inn til operasjon selv om han ikke er fastende. Med tanke på at han har vært innblandet i en såpass ulykke mener de at han uansett ikke vil regnes som fastende.

5 timer etter at han syklet hjemmefra blir han trillet inn i operasjonsstuen.
Den tiden har gått sånn i et at jeg ikke har klart å tenke.
Jeg blir kledd opp fra topp til tå og får være med han inn helt til han sover.
Så fort han har sovnet blir jeg fulgt ut. Jeg får beskjed om at selve operasjonen tar en times tid, men at man må regne litt lengre tid mtp forberedelser o.l.
Plutselig er jeg helt alene, i min egen boble og aner ikke hva som skjer. Jeg går på Narvesen for å kjøpe meg litt mat og en bok, og finner meg en stol utenfor avdelingen til overvåkningen, og venter.
Etter ca halvannen time får jeg beskjed om at de har begynt på operasjonen. Jeg trodde da at de kom for å fortelle meg at de var ferdige.
Jeg blir sittende i bobla litt til og først etter to timer begynner jeg å lese i boka. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg starter på nytt med å lese første side, men jeg får iallfall ikke med meg noen ting.

Etter nesten tre timer får jeg beskjed om at han er i ferd med å våkne fra narkosen og jeg får endelig komme inn til han igjen.
Han er sliten og trøtt, og sover for det meste. Han prøver etter en stund å spise en is, men blir kvalm og sovner igjen.
Jeg er alene med han frem til 18-tiden. Da er jeg tom for strøm på telefonen etter alle som har tatt kontakt og har ellers ingenting annet enn lommebok med meg.
Kjæresten min er da snill og tar over for meg sånn at jeg kan reise hjem for å pakke.
Jeg vet at han er i gode hender.

Først når klokken blir 23:30 på kvelden får vi komme på barneavdelingen.
Chris sover så og si gjennom hele natten, mens jeg sliter med å finne roen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sjekket han i løpet av natten.

Allerede dagen etter er Chris lei og vil hjem, men før de kan vurdere hjemreise må han slutte med morfin og han må kunne håndtere krykkene.
Samme kveld er han ute av senga og har reist seg ved hjelp av en prekestol.
Vi ble på Ahus i fem dager.
Da hadde han hatt jevnt oppfølging av fysioterapeut. Gjennomgått øvelser for å trene beinet, kommet seg i gang på krykker og hatt trappetrening.

Det var nå påskeferie og han reiste rett til pappa’n sin noen dager etter at han ble utskrevet av sykehuset.
Plutselig var jeg helt alene hjemme og fikk alle følelsene skylt over meg på en gang. Kaos med andre ord.

Jeg fikk han hjem igjen etter tre dager og jeg kan vel trygt si at de to siste månedene har vært mer enn utfordrende nok for oss.
Han har hatt store smerter og han har ved noen uhell belastet beinet.
Det har blitt noen turer både på legevakten og til ortopedisk akuttpoliklinikk.

Selve bruddet har vært ganske stygt. Beinet var brutt tvers av, og det har splintet seg noen steder.
Med tanke på hans brudd skulle ikke beinet belastes før han fikk klarsignal fra lege om dette.
De har valgt å operere margnagler inn i beinet hans, og har gått inn i overkant på hver side av kneet.
Etter den verste hevelsen ga seg, oppdaget vi at naglen på innsiden stakk veldig ut.
Jeg var livredd for at alt bare hadde forflyttet seg etter at han belastet beinet på vei til toalettet, så han fikk komme inn til en kontroll.
Kontrollen viser at alt er som det skal være, at beinet står fint, men at naglen kanskje kan ha blitt klippet litt lang.
Disse margnaglene skal jo også ut igjen senere, så de vil ikke klippe de helt korte da det kan gi utfordringer senere.
Legen vil helst ikke risikere å gå inn og rote i operasjonssåret, så de velger å ikke gjøre noe mer med det.

Etter noen uker er det tid for å fjerne sting. Huden der naglen sitter på innsiden virker veldig veldig tynn, men igjen vil legen helst ikke gjøre noe, men avvente å se og han mener at huden gjerne styrker seg litt av seg selv.

Tre dager senere bærer det på nytt inn til akutten. Nå har det blitt hull i huden der naglen sitter.
Chris blir skrevet inn og må på nytt gjennom en operasjon. Og jeg er igjen med hele veien.
Denne gangen trenger han kun å overnatte og vi får reise hjem dagen etter.
Jeg tenker at nå kan vi vel kanskje slappe av litt og se fremover. Så lett skulle det dessverre ikke bli…

Det blir enda flere turer til legevakten og Ahus.
Jeg syns operasjonssåret hans blir verre og verre.
Da vi har blitt skrevet ut fra Ahus har de vært veldig klare på at dersom det kommer væske fra såret, eller han får feber må han inn med en gang. Så lett skulle det heller ikke bli.
Han får feber, han får forhøyet CRP og han væsker gult fra såret.
Feberen forsvinner, CRP’en synker og på legevakten kommer det kun blank væske ut av såret så legen velger å ikke gjøre noe.
Såret blir mer og mer rødt, men begynner etter hvert å skorpe seg.
Man vil jo gjerne høre på legen…

De nye stingene etter operasjon nummer to skal omsider fjernes.
Legen som skal fjerne disse blir litt paff da han ser såret. Han må fjerne alt av skorper for å i det hele tatt komme til.
Såret på utsiden av kneet er fint og har vært fint hele tiden.
Det blir også tatt blodprøver og røntgen.
Røntgen ser fin ut, ingen infeksjon i beinet eller rundt naglene som har først var inne på, men legen er ikke forhøyd med såret og etter avvik på blodprøvene velger han å gi Chris antibiotika og mener at han har en sårinfeksjon. Det har nå gått tre uker siden jeg begynte å mase om dette såret uten av noen tok meg på alvor.

Legen var fortsatt ikke fornøyd med såret nå på siste kontrollen som var 29.mai og forlenget antibiotikakuren enda 15 dager.
På forrige kontroll fikk Chris klarsignal om at han kan begynne å belaste beinet lett sammen med krykkene.
Røntgen viste at det gror, men det er ikke ferdig grodd. Det tar tid…
9.juni skal Chris på enda en ny kontroll. Da blir det også røntgen for å se på fremgangen.

Chris er altså etter to måneder fortsatt avhengig av krykker, samt rullestol over lengre avstander.
Rullestol var han heller ikke særlig begeistret for i begynnelsen, men han forsto fort verdien med den.

Han har gått glipp av veldig mye skoletid pga alt dette. Heldigvis er han en oppegående og smart gutt, om jeg kan si det selv.
Han gjør det over gjennomsnittlig godt og jeg tror han skal klare seg fint.

Ny operasjon blir ikke før til høsten da naglene skal ut igjen, men det tenker vi(jeg) ikke på enda.
Chris har i perioder følt mye på denne hendelsen. Jeg tror selv at jeg har hatt noen gode samtaler med han.
Han gleder seg iallfall enormt til å kunne løpe rundt igjen, og det gjør jeg også.
Jeg håper så veldig at dette går veien. Man skal ikke tenke på komplikasjoner, men jeg kan heller ikke la vær.

Det er bare uker igjen av 5. klasse  og nå håper jeg at vi kan se frem til en fin sommer, tross alt.

No more paparazzi, please!

 

ENERGIBAR med kun 3 ingredienser

Disse energibarene er kjempegode, i tillegg til at de både er enkle og raske å lage.
Sønnen min på 11 digger disse han også.
En bar inneholder ca 100 kcal.

Jeg har laget en type av müsli med frukt og en type av müsli med tranebær og bringebær.

Til ca 7 barer trenger du:

  • 1,5 dl müsli
  • 62 gram dadler uten stein
  • 1,5 ss kokosolje

Bland 1 dl müsli i en blender eller stavmikser sammen med dadler og kokosolje.

Hvor mye du vil blande massen bestemmer du litt selv. Jeg har valgt å blande den til en relativt deigete konsistens.


Bland så inn de resterende 0,5 dl müsli for hånd eller med en skje.

Trykk massen ut på plast. Her bestemmer du tykkelse selv. Jeg trykker den relativt flat.


Dekk til med plasten og legg massen i kjøleskapet til den har stivnet.
Del opp i «bars» og dypp om ønskelig undersiden i litt mørk sjokolade.