BARN SOM STJELER

Sønnen min har vært så uheldig å ha blitt frastjålet alle tre sparkesyklene han har hatt.
Det er faktisk ordentlig kjipt, han har blitt like lei seg hver gang og det er heller liten tvil om at det er andre barn som har gjort dette.

Den første sparkesykkelen ble han frastjålet på skolen. De to andre ble stjålet rett utenfor utgangsdøra vår hjemme på dagtid og jeg har inntrykk av at det er barn på vei hjem fra skolen som har latt seg friste med litt ekstra lange fingre.

Det er kanskje «bare en sparkesykkel», men jeg kan ikke slenge meg rundt å kjøpe ny hver eneste gang noen finner ut at den har de lyst på.
Jeg syns det er ordentlig dårlig gjort. Skal det være så enkelt og greit å ta andre side ting og eiendom?

Det som også får meg til å tenke er hvorfor reagerer ikke foreldrene?
Hadde min sønn kommet hjem med noe som ikke tilhørte han og som attpåtil var merket både med navn og telefonnummer så hadde jeg stilt spørsmål.
Og dersom det hadde vist seg at han hadde vært uærlig hadde jeg sørget for at gjenstanden hadde kommet tilbake til rett eier med en unnskyldning på kjøpet.

Sparkesykkel er bare et eksempel på hva enkelte barn går og stjeler da det er noe vi gjentatte ganger har opplevd.
Jeg har fått med meg at barn også sjeler for å gjøre hærverk eller ødelegge ting.
Er det bare uskyldig moro og rampestreker?
Er dette noe som blir mer og mer utbredt?
Er det flere enn oss som gjentatte ganger har opplevd å bli frastjålet ting, eller opplevd at barnet/barna har kommet hjem med noe som ikke tilhører de? Og hva gjør evt dere voksne, foreldre eller foresatte med saken?
Er det greit å bare la det gå?


 

Hei, jeg er her med sønnen din… Han er blitt påkjørt!

I morgen har det allerede gått to måneder siden Chris ble påkjørt.
To måneder siden den hittil verste telefonen jeg har fått.

Dagen startet som normalt, med frokost og vanlige rutiner før jeg vinker han syklende avsted på vei til skolen.
Det har såvidt gått 5 minutter før det ringer fra et ukjent nummer. Jeg kjente det i magen med en gang at det var noe som ikke stemte. Jeg var opptatt på badet, men ringer tilbake sekunder senere.
«Hei, det er L**» svarer det i andre enden, men ikke noe mer. Jeg venter litt, prøver å få kontakt flere ganger.
Jeg legger etterhvert på for å prøve å ringe opp igjen på nytt. Denne gangen blir telefonen tatt, men ingen svarer, ingen lyd overhode.
Jeg kjenner at jeg blir enda mer stressa, legger på og ringer Chris sin telefon. I ettertid husker jeg ikke en gang at jeg har ringt han før jeg så det på anropslista. Han svarer, som ganske vanlig, ikke, men samtidig ringer dette ukjente nummeret meg igjen og jeg får bekreftet: «Hei, jeg er her med sønnen din. Han har blitt påkjørt. Det går bra, men de tror beinet er brukket.»
Jeg bekrefter at jeg kommer med en gang, legger på og hylgriner litt mens jeg finner jakke, sko, veske og løper avgårde.
Det tar fort et par minutter før jeg er på plass. Synet av å se Chris liggende midt i veien foran bilen som har truffet han var tøft. Beinet er vridd i en unaturlig vinkel, han er stri i blikket og roper på «Mamma». Ambulanse og politi er allerede på plass når jeg kommer. All ære og applaus til de!

Beinet blir lagt i skinne og Chris får masse smertestillende så han blir etterhvert ganske sløv.
Jeg får bli med han i ambulansen inn til Ahus og der blir vi møtt av et kriseteam.
De klipper av han klærne, setter på han nakkekrage og undersøker han fra topp til tå før de tar både CT og røntgen av han.
Jeg får være med han hele veien, og befinner meg vel mer eller mindre i en eller annen boble. Jeg har masse følelser, men de følelsene befinner seg ikke inne i denne bobla.
Fra akuttmottaket blir vi sendt videre til overvåkning før de bestemmer prosessen videre. Chris er rimelig salig av alle smertestillende de fortløpende gir han, og vekker han med jevne mellomrom.
Han begynner etterhvert å irritere seg veldig over denne nakkekragen, men den vil de ikke ta av før de har fått svar på CT’en. Når svaret endelig kommer får Chris tilbud om å ta med kragen hjem som et minne. Da blir han sinna og skjønner ikke hvordan det går an å spørre om det, for det finnes ikke noe godt minne i det. Jeg måtte nesten flire litt av han og reaksjonen hans da.
Det blir konstatert femurfraktur, lårbeinsbrudd, samt mulig brudd i bekkenet, men dette står så pent at de ikke gjør noe.
De vurderer å legge beinet hans i gips før operasjonen da det visstnok ikke er bra å ligge i skinne altfor lenge, men de ombestemmer seg og han blir prioritert inn til operasjon selv om han ikke er fastende. Med tanke på at han har vært innblandet i en såpass ulykke mener de at han uansett ikke vil regnes som fastende.

5 timer etter at han syklet hjemmefra blir han trillet inn i operasjonsstuen.
Den tiden har gått sånn i et at jeg ikke har klart å tenke.
Jeg blir kledd opp fra topp til tå og får være med han inn helt til han sover.
Så fort han har sovnet blir jeg fulgt ut. Jeg får beskjed om at selve operasjonen tar en times tid, men at man må regne litt lengre tid mtp forberedelser o.l.
Plutselig er jeg helt alene, i min egen boble og aner ikke hva som skjer. Jeg går på Narvesen for å kjøpe meg litt mat og en bok, og finner meg en stol utenfor avdelingen til overvåkningen, og venter.
Etter ca halvannen time får jeg beskjed om at de har begynt på operasjonen. Jeg trodde da at de kom for å fortelle meg at de var ferdige.
Jeg blir sittende i bobla litt til og først etter to timer begynner jeg å lese i boka. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg starter på nytt med å lese første side, men jeg får iallfall ikke med meg noen ting.

Etter nesten tre timer får jeg beskjed om at han er i ferd med å våkne fra narkosen og jeg får endelig komme inn til han igjen.
Han er sliten og trøtt, og sover for det meste. Han prøver etter en stund å spise en is, men blir kvalm og sovner igjen.
Jeg er alene med han frem til 18-tiden. Da er jeg tom for strøm på telefonen etter alle som har tatt kontakt og har ellers ingenting annet enn lommebok med meg.
Kjæresten min er da snill og tar over for meg sånn at jeg kan reise hjem for å pakke.
Jeg vet at han er i gode hender.

Først når klokken blir 23:30 på kvelden får vi komme på barneavdelingen.
Chris sover så og si gjennom hele natten, mens jeg sliter med å finne roen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sjekket han i løpet av natten.

Allerede dagen etter er Chris lei og vil hjem, men før de kan vurdere hjemreise må han slutte med morfin og han må kunne håndtere krykkene.
Samme kveld er han ute av senga og har reist seg ved hjelp av en prekestol.
Vi ble på Ahus i fem dager.
Da hadde han hatt jevnt oppfølging av fysioterapeut. Gjennomgått øvelser for å trene beinet, kommet seg i gang på krykker og hatt trappetrening.

Det var nå påskeferie og han reiste rett til pappa’n sin noen dager etter at han ble utskrevet av sykehuset.
Plutselig var jeg helt alene hjemme og fikk alle følelsene skylt over meg på en gang. Kaos med andre ord.

Jeg fikk han hjem igjen etter tre dager og jeg kan vel trygt si at de to siste månedene har vært mer enn utfordrende nok for oss.
Han har hatt store smerter og han har ved noen uhell belastet beinet.
Det har blitt noen turer både på legevakten og til ortopedisk akuttpoliklinikk.

Selve bruddet har vært ganske stygt. Beinet var brutt tvers av, og det har splintet seg noen steder.
Med tanke på hans brudd skulle ikke beinet belastes før han fikk klarsignal fra lege om dette.
De har valgt å operere margnagler inn i beinet hans, og har gått inn i overkant på hver side av kneet.
Etter den verste hevelsen ga seg, oppdaget vi at naglen på innsiden stakk veldig ut.
Jeg var livredd for at alt bare hadde forflyttet seg etter at han belastet beinet på vei til toalettet, så han fikk komme inn til en kontroll.
Kontrollen viser at alt er som det skal være, at beinet står fint, men at naglen kanskje kan ha blitt klippet litt lang.
Disse margnaglene skal jo også ut igjen senere, så de vil ikke klippe de helt korte da det kan gi utfordringer senere.
Legen vil helst ikke risikere å gå inn og rote i operasjonssåret, så de velger å ikke gjøre noe mer med det.

Etter noen uker er det tid for å fjerne sting. Huden der naglen sitter på innsiden virker veldig veldig tynn, men igjen vil legen helst ikke gjøre noe, men avvente å se og han mener at huden gjerne styrker seg litt av seg selv.

Tre dager senere bærer det på nytt inn til akutten. Nå har det blitt hull i huden der naglen sitter.
Chris blir skrevet inn og må på nytt gjennom en operasjon. Og jeg er igjen med hele veien.
Denne gangen trenger han kun å overnatte og vi får reise hjem dagen etter.
Jeg tenker at nå kan vi vel kanskje slappe av litt og se fremover. Så lett skulle det dessverre ikke bli…

Det blir enda flere turer til legevakten og Ahus.
Jeg syns operasjonssåret hans blir verre og verre.
Da vi har blitt skrevet ut fra Ahus har de vært veldig klare på at dersom det kommer væske fra såret, eller han får feber må han inn med en gang. Så lett skulle det heller ikke bli.
Han får feber, han får forhøyet CRP og han væsker gult fra såret.
Feberen forsvinner, CRP’en synker og på legevakten kommer det kun blank væske ut av såret så legen velger å ikke gjøre noe.
Såret blir mer og mer rødt, men begynner etter hvert å skorpe seg.
Man vil jo gjerne høre på legen…

De nye stingene etter operasjon nummer to skal omsider fjernes.
Legen som skal fjerne disse blir litt paff da han ser såret. Han må fjerne alt av skorper for å i det hele tatt komme til.
Såret på utsiden av kneet er fint og har vært fint hele tiden.
Det blir også tatt blodprøver og røntgen.
Røntgen ser fin ut, ingen infeksjon i beinet eller rundt naglene som har først var inne på, men legen er ikke forhøyd med såret og etter avvik på blodprøvene velger han å gi Chris antibiotika og mener at han har en sårinfeksjon. Det har nå gått tre uker siden jeg begynte å mase om dette såret uten av noen tok meg på alvor.

Legen var fortsatt ikke fornøyd med såret nå på siste kontrollen som var 29.mai og forlenget antibiotikakuren enda 15 dager.
På forrige kontroll fikk Chris klarsignal om at han kan begynne å belaste beinet lett sammen med krykkene.
Røntgen viste at det gror, men det er ikke ferdig grodd. Det tar tid…
9.juni skal Chris på enda en ny kontroll. Da blir det også røntgen for å se på fremgangen.

Chris er altså etter to måneder fortsatt avhengig av krykker, samt rullestol over lengre avstander.
Rullestol var han heller ikke særlig begeistret for i begynnelsen, men han forsto fort verdien med den.

Han har gått glipp av veldig mye skoletid pga alt dette. Heldigvis er han en oppegående og smart gutt, om jeg kan si det selv.
Han gjør det over gjennomsnittlig godt og jeg tror han skal klare seg fint.

Ny operasjon blir ikke før til høsten da naglene skal ut igjen, men det tenker vi(jeg) ikke på enda.
Chris har i perioder følt mye på denne hendelsen. Jeg tror selv at jeg har hatt noen gode samtaler med han.
Han gleder seg iallfall enormt til å kunne løpe rundt igjen, og det gjør jeg også.
Jeg håper så veldig at dette går veien. Man skal ikke tenke på komplikasjoner, men jeg kan heller ikke la vær.

Det er bare uker igjen av 5. klasse  og nå håper jeg at vi kan se frem til en fin sommer, tross alt.

No more paparazzi, please!

 

ENERGIBAR med kun 3 ingredienser

Disse energibarene er kjempegode, i tillegg til at de både er enkle og raske å lage.
Sønnen min på 11 digger disse han også.
En bar inneholder ca 100 kcal.

Jeg har laget en type av müsli med frukt og en type av müsli med tranebær og bringebær.

Til ca 7 barer trenger du:

  • 1,5 dl müsli
  • 62 gram dadler uten stein
  • 1,5 ss kokosolje

Bland 1 dl müsli i en blender eller stavmikser sammen med dadler og kokosolje.

Hvor mye du vil blande massen bestemmer du litt selv. Jeg har valgt å blande den til en relativt deigete konsistens.


Bland så inn de resterende 0,5 dl müsli for hånd eller med en skje.

Trykk massen ut på plast. Her bestemmer du tykkelse selv. Jeg trykker den relativt flat.


Dekk til med plasten og legg massen i kjøleskapet til den har stivnet.
Del opp i «bars» og dypp om ønskelig undersiden i litt mørk sjokolade.

 

TRENINGSPLAN / Intervaller uke 2

Bedre sent enn aldri… 🙈
Jeg har ikke helt klart å prioritere og legge ut denne før nå. Dagene blir ikke alltid som man tror eller ønsker.
Tidlig i april ble sønnen min påkjørt på vei over fotgjengerovergangen da han var på vei til skolen om morgenen. Det krever fortsatt litt ekstra av dagene.
Det er helt utrolig at det har gått 8 uker allerede. Det føles som i går! Men det kan også ha noe med alle komplikasjonene underveis å gjøre.
Jeg vurderer å skrive et innlegg om selve hendelsen og følelsene rundt dette. Det å bli oppringt 5 minutter etter han har syklet hjemmefra av et ukjent nummer og man kjenner det i magen og skjønner med en gang at det har skjedd noe, for så å få vite at gutten din er blitt påkjørt. Den følelsen er ubeskrivelig vondt. Jeg husker at jeg hylgrein mens jeg kledde på meg og løp avgårde til han.
Han pådro seg en femurfraktur, eller enklere sagt et lårbeinsbrudd. Det var et stygt brudd tvers av, og det var stygt å se han ligge der med beinet i unaturlig vinkel foran bilen som hadde kjørt på han.
Jeg gir meg her. Jeg kjenner nå som jeg skrivet at jeg vil skrive mer om dette i et eget innlegg.
Og nei, for alle som tenker at han syklet over, det gjorde han ikke. Det har vært så mange stygge kommentarer i kommentarfelt rundt om rundt dette at jeg blir målløs av å lese hva folk skriver.

Uansett, her kommer intervallprogram for uke 2.

Jeg har rukket to intervalløkter hittil denne uka.

Her finner du programmet i PDF-format: Intervaller uke 2

 

Sneak Peek på hjemmestrikket genser

Jeg holder på å strikke meg min egen genser. Min første egne genser.

Jeg startet for en stund siden. La den fra meg en periode, før jeg har tatt arbeidet frem igjen. Jeg har tidligere bare strikket smått som pannebånd og votter. Jeg kan vel ikke akkurat kalle meg en erfaren strikker, og jeg gjør det gjerne ekstra vanskelig for meg selv også når jeg først setter i gang. Jeg elsker utfordringer selv om det forvirrer meg til tider. Mønsteret er regnet ut og tegnet selv etter inspirasjon. Genseren er satt sammen av diverse ulike oppskrifter og jeg har dermed funnet meg min egen. Nå nærmer det seg slutten og jeg må innrømme at jeg er spent, faktisk.

Programmet jeg har brukt heter KnitBird.
Garn: Drops Lima
Pinnestr: 3 og 3,5


 

HJEMMEPROGRAM STYRKE UKE 1

Som jeg såvidt har skrevet om litt tidligere så har jeg hatt litt helsemessige utfordringer de siste årene. Det har vært tøft å gå fra å fungere 100% til å møte bånn av bøtta, for å si det sånn.

Jeg har alltid stått på. Med skole, hest med egen stall, jobb ved siden av før fullt arbeidsliv. I tillegg har jeg alltid vært en som tar i litt ekstra og tar ansvar i rollene jeg har hatt, som gjerne har fulgt med seg ekstra oppgaver og gjerne også høyere titler.

Jeg må innrømme at jeg tidligere har hatt ulike holdninger til de som ikke bidrar fullt. I enkelte tilfeller kan nok det også være rett, men jeg har virkelig fått smake på dette selv. Men igjen, jeg tror det er vanskelig å se for seg og å forstå uten å ha fått kjent på det selv.

Alle dager vil nok ikke være like enkle eller gode, smellen vil dukke opp igjen, men jeg gleder meg til den dagen igjen hvor kroppen ikke sier stopp over flere dager. Heldigvis er dagene stort sett mye bedre nå, enn for litt siden. Det går bare fremover.
Jeg ønsker iallfall å gjøre den forandringen og innsatsen som jeg kan for å forhåpentligvis på sikt kan fungere 100% igjen. Det er en smal start, men et sted må man begynne.

Her kommer uke 1 av et styrkeprogram du helt fint kan utføre hjemme.

  • Fullfør hver runde 4 ganger.
  • Ta 1 minutt pause mellom rundene.

Mandag

  • GÅENDE UTFALL x 10
  • ETTBEINS GLUTE BRIDGE x 12 reps per bein
  • BURPEES x 12 reps
  • CURSTY UTFALL x 10 reps per bein
  • DONKEY KICKS x 20 reps per bein
  • JUMP SQUATS x 12 reps

Tirsdag

  • PLANKE m/variasjon albue – håndflate – albue – etc x 12 reps
  • HEEL TOUCHES x 15 reps per side
  • MOUNTAIN CLIMBERS x 30 reps
  • TOE TOUCHES x 20 reps
  • BICYCLE CRUNCHES x 20 reps per side

Onsdag

  • TRICEP DIPS x 12 reps
  • LYING SUPERMANS x 12 reps
  • TUCK JUMPS x 12 reps
  • MOUNTAIN CLIMBERS x 25 reps
  • PUSHUPS x 12 reps
  • BURPEES x 12 reps

Torsdag

  • STAR JUMPS x 15 reps
  • RUSSIAN TWIST x 20 reps på hver side
  • MOUNTAIN CLIMBERS x 20 reps
  • SIDEPLANKE MED ROTASJON x 12 reps på hver side
  • SCISSOR KICKS x 30 reps
  • CRUNCHES x 25 reps

Fredag

  • BURPEES x 12 reps
  • DONKEY KICKS x 20 reps per bein
  • RUMPELØFT/GLUTE BRIDGES x 20 reps
  • JUMP SQUATS x 12 reps
  • PLANKE strak arm m/skundertouch x 15 på hver side

Vil du være med?

PDF finner du her: Styrkeprogram uke 1

Her finner du treningsplanen for intervaller uke 1

 

TRENINGSPLAN / Intervaller uke 1

Jeg har valgt å si opp medlemskapet mitt hos Elixia og heller «kjøre mitt eget løp».

Det består av intervalltrening ute, spedd på med styrkeøvelser du fint kan utføre hjemme hos deg selv.
Noe utstyr kreves dog, men det er ikke mer enn at det ikke opptar så veldig mye plass.

Tanken og målet med intervalltreningen er at jeg etter en stund skal klare å jogge litt lengre etapper.
Jeg velger da å dele dette programmet uke for uke, kanskje det er flere som har lyst til å henge seg på? 🙂

På intervallprogrammet har jeg ikke skrevet konkrete dager, her tenker jeg at det er greit for hver enkelt å tilpasse dagene som passer best for deg.

Dag 1

2.30 km på 21 minutter med 4 intervaller

Hastighet:
Gå 10 min/km / jogg 8 min/km

Start og avslutt hver økt med 5 min gange.
4 intervaller á 2 min jogg og 1 min gange.

Dag 2

2.48 km på 23 minutter med 7 intervaller

Hastighet:
Gå 10 min/km / jogg 8 min/km

Start og avslutt hver økt med 5 min gange.
7 intervaller á 1 min jogg og 1 min gange.

Dag 3

2.44 km på 22,5 minutter med 9 intervaller

Hastighet:
Gå 10 min/km / jogg 8 min/km

Start og avslutt hver økt med 5 min gange.
6 intervaller á 1 min jogg og 30 sek gange.
3 intervaller á 30 sek og 1 min gange

Dag 4

Gå 2.80 km på 28 minutter / 10 min/km

Legg gjerne igjen en liten hilsen om du blir med meg på dette, har innspill eller ønsker at jeg fortsetter å dele program i ukene som kommer.

PDF finner du her: Intervaller uke 1

Styrkeøvelser for uke 1 kommer i morgen.

 

Er det en slutt? Eller en ny start?

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, men jeg skal prøve å fatte meg forholdsvis kort og heller skrive litt mer rundt temaet senere.

Det er noen år siden nå hvor jeg ble sykmeldt.Jeg jobbet som omreisende tekniker og jeg husker at jeg satt i bilen og gråt mellom oppdragene rett før denne tiden.Jeg var på vei mellom to kunder og pratet med en kollega i telefonen, hvor han spør meg om jeg virkelig bør være på jobb…Det ble starten på en lang reise og kamp med helsevesenet.

Jeg har ikke vært flink til å åpne meg eller dele med noen om hvordan jeg har hatt det, men jeg har heller ikke så mange nære å dele dette med.
Jeg ønsker å skrive mer om mitt møte med helsevesenet senere, kanskje det kan hjelpe andre i samme eller liknende situasjoner.

Jeg ble sykmeldt, men uten noen form for diagnose. Jeg slet enormt med magen og smerter, men føler at jeg ble møtt i døra uten noen form for forståelse.Kort oppsummert har jeg fortsatt ingen svar på mageproblemene mine, men de er per dags dato betydelig bedre.Det tok flere år fra jeg fikk påvist gallestein, til jeg fikk henvisning til operasjon.

Jeg måtte gjennom x-antall smerteanfall før jeg til slutt selv sa at jeg ikke orket mer. Under operasjonen viste det seg at jeg hadde utviklet kronisk betent galleblære. Denne sprakk på vei ut under operasjonen og førte til at de måtte fiske ut steinene manuelt.

Jeg er nå på vei fremover igjen i livet på flere plan. Jeg kommer til å dele litt mer rundt hvordan ting har vært tidligere, tanker og planer fremover, pluss at jeg ukentlig kommer til å dele trengingsplanen min. Kanskje noen føler seg inspirert til å følge den!? 🙂

 

GROVE HORN

Grove horn passer fint både til frokost, lunsj, matpakken eller til en skrubbsulten gutt som kommer hjem etter skolen og ikke klarer å vente til middag.

Disse er like gode både uten fyll som med.

Eksempler på fyll kan være ost, skinke, pesto, serrano, bacon etc. Fyll de med det du liker, enkelt og greit.

Hornene kan fint fryses, eller legges i kjøleskap og lunke lett om det er ønskelig.
Husk å avkjøl hornene før du evt pakker de inn.
De holder seg også luftige og fine til dagen etter – dersom det er noen igjen vel og merke. 😊

Noen tips jeg bruker for å lykkes med gjærbakst:

– Temperer væsken du bruker, sørg for at den verken er for varm eller kald.
– Elt godt!
– Ikke brukt for mye mel.
– Ikke stress med hevingen, husk å etterhev.

GROVE HORN
16 stk

50-60 gram smør
5 dl melk
25 gram gjær
2 ts sukker
5 dl sammalt hvete
1 ts salt
450 gram hvetemel

Smelt smør i en kjele, tilsett melk. Varm væsken til 37 grader.

Ha væsken i en bakebolle, tilsett gjær, sukker og sammalt hvete. Rør sammen et par minutter før du tilsetter salt og hvetemel, elt godt i 10-15 minutter.
Dekk bakebollen til med plast og hev ca 45 minutter eller til dobbel størrelse.

Del deigen i to og kjevle hvert emne i en sirkel. Bruk feks en pizzasskjærer og del i 8 like deler.
Ønsker du fyll legger du i dette nå. Rull hver trekant sammen til et horn.
Etterhev i 30 minutter.

Pensle hornene med sammenpisket egg og strø over sesamfrø eller valmuefrø.
Stek på 230 grader midt i ovnen i ca 12 minutter. Avkjøl på rist.

NÆRINGSVERDI PER PORSJON/HORN
Protein: 6,1 gram
Fett: 4,5 gram
Karbohydrat: 33,3 gram
Fiber: 3,1 gram
Sukker: 3,4 gram
Natrium: 297,7 mg
Kalium: 67,6 mg
A-vitamin: 3,7 %
Kalsium: 6 %
Jern: 0,4 %
Kalorier: 204 kcal

Gi meg gjerne tilbakemelding om hva du syns om retten dersom du velger å lage den.

Deler du oppskriften videre ønsker jeg gjerne at du refererer hit.
Da hadde jeg blitt glad.

Håper det smaker! 🙂

 

FRISK FORKJØLELSESLINDRING

Jeg er overbevist om at denne drikken fungerer.
Når jeg blir forkjølet henger det gjerne godt i en ukes tid.
Forrige uke kom forkjølelsen med feber kastet over meg, og jeg heiv så sammen denne «mirakeldrikken».
Jeg fikk i meg en stor mugge samme dag og etter to dager var forkjølelsen og feberen borte. 🙏🏼🍀
Selvsagt mulig helt tilfeldig, men jeg har trua, i tillegg smaker det veldig godt og er en forfriskning.

FRISK FORKJØLELSESLINDRING:

5-6 dl vann
2,5 cm ingefærrot
1 ts honning
Ferske mynteblader
0,5 lime
1 dl appelsinjuice, gjerne ferskpressede appelsiner

Kok opp 1 dl av vannet, ha i skivet ingefærrot og honning.
La dette trekke mens du har mynteblader, lime i båter, resten av vannet og appelsinjuice i en mugge.
Hell over vannet med ingefær og honning.
Sett kaldt i kjøleskap og avkjøl.
Denne forfriskningen er helt klart aller best samme dag som den blir laget.

Gi meg gjerne tilbakemelding om hva du syns om retten dersom du velger å lage den.
Deler du oppskriften videre ønsker jeg gjerne at du refererer hit.
Da hadde jeg blitt glad.

Håper det smaker! 🙂