SANDSTRANDA PÅ HARDANGERVIDDA


Det er noen år siden jeg var på denne turen, men det er en tur som stadig dukker opp i minnene.

Vi var bedt til et bryllup i Rjukan i starten av august og tenkte at når vi først er i det området så kan vi gjøre litt mer ut av det.
Som tenkt, så gjort. Jeg, eller vi, satt oss ned for å planlegge litt og for å legge opp en reiserute. Ettersom ingen av oss var kjente i området, følte jeg at det var greit å gjøre litt research.
Jeg liker å være spontan, men jeg liker også å ha en plan og et mål. Det føles litt tryggere.
Ganske tilfeldig kom jeg over en rute som så fin ut og lagret denne på minnet. Planen var klar, men vi visste ikke helt hva som ventet.

Vi startet turen med å besøke en kompis av kjæresten, og kona hans. De åpnet dørene, vi fikk overnatte og ordne oss der før bryllupet. Kjempekoselig!

Dagen etter bryllupet tar vi turen til Gaustatoppen. Litt tungt dagen derpå, men vi kom oss både opp og ned. Det var overskyet og tåkete, så utsikten fra toppen var vi mindre heldige med. Kanskje vi får til en bedre tur en annen gang for jeg har hørt at utsikten derfra skal være ganske så fin.

Da vi kom ned igjen fant vi oss et sted å slå opp teltet for natten før turen innover Hardangervidda dagen etter.

Vi starter turen med å ta Krossobanen til Gvepseborg.
Knærne mine var ikke veldig glade for turen til Gaustatoppen dagen i forveien, men vi la ut på tur godt forberedt med telt, soveposer, primus, fiskestenger (og selvsagt med gyldig fiskekort), tørre og varme klær, knekkebrød, tunfisk og diverse tilbehør vi skulle bruke da vi fikk fisk – for fisk, det skulle vi selvsagt få!
Jeg hadde gått til innkjøp av ny sekk, men kjæresten valgte å bruke en stor bag som han allerede hadde som «ryggsekk», type hockeybag, og mente at det var et fornuftig valg. Stropper røk underveis, du kan kanskje tenke deg hvordan det gikk, men han holdt ut. Det var kanskje ikke så morsomt der og da, men vi ler godt av det i ettertid.

Han fikk ny, fin tursekk fra Norrøna til jul det året – for å si det sånn.

Hentet fra UT.no: (Utenom rutetid kan man følge en bratt gammel anleggsvei med en del vindfall fra nedre til øvre stasjon. NB: ikke bilvei!. 2 t opp og 1,5 t ned.)

Fra øverste stasjon fulgte vi veien ca 800 meter vestover før vi fortsatte inn på en T-sti som går over Kringlehovda. Her er det flere stideler underveis og vi fulgte stien frem til Våervatn. Lengden på turen er ca 7,5 km. I starten er det mest stigning, deretter flater det noe ut.
Et godt tips er gode sko og klær. Underlaget er stor sett veldig steinete og underveis møter man også på delvis sølete partier. Selv valgte jeg fjellsko fra Salomon og er godt fornøyd med de. De sklir ikke på glatt underlag og holder meg tørr på beina.

Vi hadde ingen aning hva som ventet oss, hvordan underlaget ville være eller hvor langt/kort 7,5 km ville føles. Vi var uten mobildekning, men det var egentlig veldig greit – vi trenger det en gang i blant tror jeg.
Vi trenger å være litt mer bevisste på det som faktisk skjer i nuet rundt oss, koble av litt sammen med naturen.

Det er stille og bare oss. Innover vidda møter vi på noen ryper som tar av ikke så langt unna oss.
Da vi nærmer oss enden av Våervatnet og der vi hadde planlagt at vi skulle slå leir blir vi møtt av en nydelig sandstrand. Naturen er vakker, stranda er vakker og det ligger fortsatt snø både her og der, tross at vi er i august.
Her må vi jo bare slå leir!

Da vi ankommer ble vi møtt av en svart vegg av insekter. Det kommer et vindpust, etter det er de borte og vi merker ikke mer til de resten av turen. Før vi legger oss avgårde på tur blir vi «advart» mot dette, men her var vi heldige.
Vi slår opp teltet og rigger oss på plass før vi bestemmer oss for å ta et bad. Etter x-antall timer i ulendt terreng med full oppakning er vi både slitne og svette, så et bad høres ut som en god idé. Vi hopper uti, vasker både kropp og hår, og det føles som om jeg bader i isvann. Jeg bruker resten av ettermiddagen på å få tilbake varmen. Hehe, snøenflekkene som ligger litt her og der burde vel sagt sitt og det ble med det badet de dagene vi var der. Hurra for intimservietter og kattevask.

Teltet vi har med er er noe jeg hadde fra tidligere. Det er litt stort, robust og egentlig egnet for flere enn to personer. Det var veldig greit å ha et solid telt da vi første natten våknet til regn, mens teltet og vi holdt oss tørre hele turen. Kjæresten var ansvarlig for liggeunderlag. Kan ikke skryte like mye av de, der har han fått sparken mtp senere turer for de var ca 0,3 cm tykke.
Jeg ønsker meg et behagelig, men likevel lett liggeunderlag og tar gjerne i mot tips.

Det tok heller ikke lang tid før vi måtte prøve fiskestanga og for en fiskelykke. Den ene fisken etter den andre beit på, så her ble det rene festmiddagen.
Sluken vi brukte var fra Sølvkroken og heter Aura Flake. Vi prøvde litt ulike sluker, spinnere, mark og til og med flue på vanlig fiskestang, men førstnevnte var absolutt best. Fisken bet også best mellom kl 17 og 19, og de aller fleste slapp ut i igjen.
Ørreten ble rensa og fylt med meierismør og hele hvitløk, pakka i folie med litt purre og lagt i bålet. Ved siden av hadde vi løk, purre, lett moste hele fedd hvitløk, soltørket tomat og noen dæsjer rømme, og så klart smør, varmet i panne på bålet. Det smakte helt himmelsk!

Et annet tips som vi bommet på er; Test primusen og sjekk at du har riktig gass.
Vi stoppet innom en bensinstasjon underveis til Rjukan og handlet gass i god tro om at dette var i orden. Det å finne ved 1000 meter over havet er ikke bare bare, hehe.

Her ble vi noen døgn før vi tok fatt på returen. Det var en rik og nydelig opplevelse som garantert kommer til å bli gjentatt. Jeg håper også på å få med Chris, sønnen min, på flere slike turer.

Helberghytta ligger like ved der vi valgte å slå leir. Dette er en selvbetjent turisthytte tilhørende DNT Oslo og Omegn, et lokallag av Den Norske Turistforening. Vi var på det tidspunktet ikke medlemmer, men det er noe vi absolutt skal bli. Stien underveis er godt merket med den velkjente røde T-en.

Det er ingen, eller dårlig mobildekning, på det tidspunktet vi besøkte Hardangervidda. Likevel er det hyggelig å ta bilder underveis, så det kan være lurt å ha med seg reservelader/-batteri til kamera eller mobiltelefonen.

Håper jeg kan ha inspirert andre til å ta turen ut i skog eller mark. Det er virkelig verdt det.
Dersom du ønsker mer tips, informasjon til reiserute, kjøp av fiskekort, utstyr o.l er det bare å ta kontakt så skal jeg svare så godt jeg bare kan.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *