SPILLEXPO OG DET POSITIVE MED GAMING – finnes det!?

På lørdag var vi på Spillexpo. Chris hadde med seg fetteren sin og to kompiser, med meg på slep. Det var en ivrig gjeng som ankom messa og helst skulle se alt på en gang. Masse gøy å ta seg til og å teste ut. De storkoste seg og jeg kan absolutt anbefale en tur neste år for de som har interessen for det.

Chris sin store hobby er gaming. Det er ikke alltid like enkelt å løsrive seg og frustrasjonen over det tror jeg flere foreldre kjenner seg igjen i. Kanskje man også er bekymret for innholdet i spillene eller hvem man møter på online.

En ting jeg har gjort i forhold til Chris er å sette opp en foreldrekonto knyttet opp til hans konto. Det fungerer iallfall dersom man har en Microsoft-konto på enhetene. Der kan man justere Skjermtid og Innholdsbegrensninger – kjøp, aldersgrense etc. Man får også rapport og kan se oversikt over total spilletid per uke. Det kan være en fin pekepinn for begge.

I dagens samfunn oppfatter jeg ofte at det er viktig å bedrive en sport eller idrett. Jeg syns det absolutt er fint og viktig å ha en aktivitet, og det å være del av et fellesskap. Chris har prøvd ulike idretter og det har vært greit i perioder. Likevel har han ikke funnet en idrett han virkelig brenner for og ønsker å være en del av. Han er ikke den type gutt, sier han selv. Likevel er han aktiv på skolen, med kompiser, gjør oppgavene sine. Ja, han er generelt en sunn, fin og omtenksom gutt.

Her om dagen da jeg peste litt på at han om denne spillingen sa han til meg – «Du må ikke bare se det negative i spilling!»

Jeg ble litt nysgjerrig, så jeg satt meg ned med han og spurte om han kunne fortelle meg det positive. Dette ble svaret:

  • Det er ikke alltid man har en venn i nærheten man kan være sammen med, men de kan møtes på nett, spille og prate sammen – et slags sosialt nettverk
  • Samarbeid og kommunikasjon
  • Trene refleks- og reaksjonsevnen
  • Han mener selv at spilling er en av grunnene til at han er så god i engelsk (han er ekstremt god)
  • Kreativt

Jeg tror det er viktig for oss foreldre å innse at ikke alle barn er like og har samme sportslige interesser. Så sant spillingen ikke tar fullstendig overhånd, gir atferdsproblemer, søvnproblemer eller andre forstyrrelser tror jeg det er fint om vi ikke svartmaler det helt. Samtidig er det viktig å følge litt med på hva som foregår. Vis interesse, prat sammen, spør hva de tenker om i de ulike settingene og hvordan de opplever det.

Har du noen tanker rundt dette? Er det viktig at alle barn må bedrive en sportslig idrett for å være aktiv og velfungerende?

Jeg ønsker veldig gjerne å høre andres tanker og meninger rundt dette temaet 😊

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *